Etter at Bystyret i Trondheim bestemte å kjøpe ut Strandveien Auto i september 1998, ble det gjort klart fra Trondheim Bygg & Eiendom at det skulle settes igang et utredningsarbeide for utviklinga av det framtidige Svartlamon. Første punkt på agendaen var omregulering av Svartlamon fra industriområde, som det har vært siden 1947, og til boligområde, med avklaring og avgrensing mot den siste rest av industri i strøket.

Over et halvt år senere ble det kalt inn til møte i tre ulike grupper bygd opp av Trondheim Kommune - etter stigeprinsippet. Svartlamon Beboerforening hadde fått, antageligvis som første beboerforening noensinne, plass i dette arbeidet. Men Beboerforeninga havnet i det som ble kalt Referansegruppa der også institusjoner som SINTEF, NTNU og de kommunale avdelingene Bolig og Byfornyelsesavdelinga, Kirke og kultur og Miljøavdelinga satt.

Denne forsamlinga skulle komme med ideer til utviklingsarbeidet. I trappetrinnet over ble det støypt ei prosjektgruppe bestående av bl.a. Byplankontoret, Byantikvaren, Utbyggingskontoret, Trondheim Bygg & Eiendom, og Husbanken. På toppen en Styringsgruppe, bestående av Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg, Byplansjef Ann Margrit Harkjerr, Utbyggingssjef Bjørn Ekle, Boligsjef Anne Aaker, Distriktssjef Anne-Lise Nessæther og Miljødirektør Eyvind Senneseth. Det første møtet ble som ventet stort sett et bli kjent-møte.

Men da et år var gått siden vedtaket, hadde det fortsatt bare vært avholdt ett møte. Ikke mye å bygge videre på når det gjelder noe så viktig som utviklinga av en hel bydel, med et litt uvanlig og sært innhold. I november 1999 dumpet det imidlertid et brev ned i postkassen til beboerforeninga. En utredningsforslag fra Bolig & Byfornyelseskontoret, sammen med en møteinnkalling. Beboerne fikk 4 dager til å lese gjennom forslaget, og komme med innvendinger. Ei utredning basert på ett møte, måtte være utarbeidet på et kommunalt kontor. Svartlamon Beboerfroening kom med sine innvendinger.

Etter planen skulle Formannskapet få saken ( antageligvis flere forslag fra TBE) i desember, for så å stemme over dem og sende saken videre til Bystyret i januar. Dette skjedde ikke. Ingenting har skjedd siden november, og beboerforeninga har ikke hørt noenting fra de ansvarlige i kommunen, selv etter utallige forespørsler. En ny vinter i uvisshet.

Selv om vi ikke har gjengitt utredninga her, så kan du nedenfor lese de viktigste ankepunktene til beboerforeninga, og som vi mente var for dårlig presisert i utredninga. Disse punktene er samtiudig noen av de mest grunnleggende i Svartlamonbeboernes tanker om framtidas Svartlamon.

-Reina/Svartlamon skal ikke ses på eller innordnes som en forlengelse av Nedre Elvehavn. Omreguleringa av Svartlamon skal betraktes som en selvstendig enhet, ikke tilpasses gjeldende standard på Nedre Elvehavn.

-Det allerede eksisterende sosiale miljøet på Svartlamon er et resultat av kommunalt eide boliger hvor beboerne selv har hatt utstrakt ansvar for vedlikehold og oppgradering av området via dugnadsvirksomhet. Dette engasjementet for fellesskapet vil erfaringsmessig falle bort ved oppstykking av området i sektorer og delvis privatisering. (Utredninga foreslo å åpne for salg av enkelte hus til private.)

-Vi etterlyser konkretisering av sammenhengen mellom Nedre Elvehavn, byfornyelsen på Lademoen og utviklinga av Reina-området. (Det er mange på Svratlamon som synes Nedre Elvehavn AS, Trondheims Aker Brygge, har altfor stor innflytelse på kommunen når det gjelder førsterett til oppkjøp i retning Lamon.

-Området må forutsettes utvikles fra eget grunnlag i møte med utviklinga fra Nedre Elvehavn(NE), ikke som en oppfølging fra N.E., hverken strukturmessig eller økonomisk

-En arkitektkonkurranse kan avholdes såfremt skissen for hvordan prosjektet skal gjennomføres er i henhold til premisser satt av beboerforeninga, hvor hovedkriteriet for deltakelse er et tett samarbeid med dagens og framtidige beboere. Dette i tråd med intensjonen i stortingsmelding 58 om Bærekraftig Utvikling.

-Hele området ses på som en helhet, ikke som delkvartaler. Ingen hus skal rives. Svartlamon ønskes omregulert til spesialområde i sin helhet med tanke på bevaring og utvikling både bygningsmessig og forvaltningsmessig. Boligene skal forvaltes av Trondheim Kommune i samarbeid med beboerforeninga. Omregulering til spesialområde vil kunne utløse flere nasjonale og internsajonale utviklings og forskningsmidler.

-Stortingsmelding 58 legges til grunn for omreguleringa med henblikk på Lokal Agenda 21. (I følge representanter for AP som Beboerforeninga har snakket med, så ønsker de å innlemme Svartlamon i LA21-arbeidet. Svartlamon Beboerforening har sagt at dette må skje under den forutsetning at Svartlamon blir et eget LA21 område og ikke underlagt andre eksisterende prosjekter. Dette fordi Svartlamon i dag er den bydelen som drives på den mest beboervennlige måten når det gjedler deltakelse og medvirkning).

Nye kontrakter Mange av de som fikk fornya kontraktene sine etter Bystyre-vedtaket i 1998 fikk kontrakter fram til 1. januar 2000. De har nå fått tilbud om å fornye fra til 1. april 2000, med begrunnelse i at saken om Svartlamons framtid skal være avklart innen da. Etter all sannsynlighet blir det ikke det, og beboerne må belage seg på ytterligere kontraktskriving. En slitsom prosess som hverken gagner kommunens ansatte, effektiviteten innad i kommunen eller seriøsiteten overfor beboerne.

Nedre Elvehavn AS interessert Nedre Elvehavn AS ( eid av Kjeldsberggruppen, Trondhjemske Bygårder) har vist sin interesse for Svartlamon. En av de tydeligste indikasjonene på det er bekjentgjørelsen av at NE fikk kjøpe den såkalte Strandveiparken, like sør for Svartlamon. Kommunens Salg av et 4 mål stort område, nord for den nye rundkjøringa mellom Dyre Halsesgt. og Innherredsveien, til Nedre Elvehavn skulle holdes mest mulig unna offentligheten. Vedtaket ble fattet i september i Formannskapet under navnet "Nedre Elvehavn Nord". Et navn som byplansjef Ann Margrit Harkjerr senere i ei pressemelding sa ikke skulle bli brukt i det videre arbeidet. Flere av de politiske partiene som var med og vedtok salget viste anger da de så hva de i virkeligheten hadde vedtatt. Nemlig salg av en del av Lamon til svært lav tomtepris. Ingen av naboene fikk informasjon om salget før etter egen iherdig research-innsats.

Tomta var en kompensasjon for tapet av noen kvadratmeter som NE mistet på den andre sida av rundkjøringa. Gjenbygging av Strandveiparken betyr at hele nedre del av Lademoen( et par tusen mennesker) mister sitt siste grøntområde og eneste lekeplass. For Nedre Elvehavn AS er det naturlig å forlenge sitt territorium over til Svartlamon. Samtidig er det ingen hemmelighet at Tr.heim kommune er svært glad i å selge unna kommunale eiendommer for å dekke underskudd i en slunken kasse, særlig hvis de får solgt dem til spottpris. For å sitere Per Bonesmo i Trondheim bygg & Eiendom i Adresseavisen 1. desember like etter kommunens kunngjøring om de voldsomme husleieøkningene for offentlige utleieboliger: Bygg & Eiendom har ikke i oppgave å vurdere den økonomiske situasjonen til den enkelte beboer, vi er pålagt å drive forretningsmessig. -------------------------------------------------------------------------------- sist oppdatert 22.12.99 | hjem http://www.svartlamon.org/

.

tilbake til hovedsiden