http://odin.dep.no/html/nofovalt/offpub/repub/96-97/stmld/16/vedl2005.html

4.Utbredelse og brukerprofiler

4.1 Verdimønstre i ungdomsmiljøet

I dette avsnittet skal bruk og utbredelse av narkotiske stoffer drøftes ut i fra en ny innfallsvinkel. Så langt er det vist en sammenheng mellom identitetsmarkører, stil og holdninger i ungdomsmiljøet på den ene siden, og på den andre siden grad av liberalitet og åpenhet i forhold til bruk av narkotiske stoffer. Ungdomskultur kan bestemmes og beskrives på ulike måter. Når ungdomskulturbegrepet knyttes opp til stil og musikksmak, fanges i første rekke det "synlige" spekteret av ungdomskultur opp. Hva med de andre ungdommene? De som ikke stikker seg ut på noen iøynefallende måte, og som tidligere er betegnet som "mainstream". Utgjør ikke også de deler av det ungdomskulturelle feltet? Det store flertall av norsk ungdom går rundt med et bilde av seg selv som "vanlige ungdommer", men i en slik sekkebetegnelse eller forestilling om å være gjennomsnittlig kan det gjemme seg viktige kulturelle profiler og skiller. Med dette utgangspunktet kan kultur defineres som "...et mangfold av aktiviteter, holdninger og verdier som danner mer eller mindre sammenhengende mønster". I den orden som vi leter etter, vil det også være elementer av kaos, eller tilsynelatende motstridende enkeltfenomener som ikke passer inn. Her skal det spesielt fokuseres på holdninger og verdier som uttrykk for kultur. Disse holdningene løper sammen med musikksmak, forbruk og fritidsaktiviteter, slik at vi ut i fra en slik kulturforståelse kan skille mellom ulike kulturelle undergrupper innenfor det breie "gjennomsnittlige" ungdomsmiljøet.

I Ung i Norge materialet er det brukt ulike teknikker for å tegne subkulturelle profiler. Ungdom forteller nødig direkte hva slags gruppe de selv mener å tilhøre. På slike spørsmål svarer flertallet at de ikke tilhører noen spesiell gruppe, eller de betegner seg som "vanlige ungdommer". Derimot mener ungdom gjerne noe om andre. I spørreskjemaet var det ett spørsmål som spesielt forsøkte å fange opp slike meninger og holdninger. De unge ble presentert en rekke ulike grupper av ungdom og skulle gi dem poeng etter hvor godt de likte eller mislikte hver enkelt gruppe. Spørsmålet var formulert på følgende måte:

"Tenk deg at du har en skala fra 1 til 10. Hvis du liker gruppen eller det gruppen driver med, gir du den mellom seks og ti poeng. Du gir flere poeng desto mer du liker den. Hvis du derimot ikke liker gruppen, eller det gruppen driver med, gir du den mellom fem og ett poeng. Du gir gruppen mindre poeng desto mindre du liker den."

Tankegangen er her at gjennom å plassere andre så plasserer samtidig den enkelte seg selv.

Generelt legges det i dagens ungdomsgenerasjon stor vekt på verdier knyttet til sunnhet, prektighet og individuell karriere. Aller mest populære er idrettsungdom, tett fulgt av "ungdom som jobber hardt for å få gode karakterer på skolen" og ungdom som jobber for naturvern og Amnesty. Slike verdiholdninger representerer de mest konvensjonelle og minst støtende synspunktene. Selv om miljøorganisasjonene har få unge medlemmer, står vi her ved en meget sentral verdi i dagens ungdomsmiljø. Den som vil lete etter motkultur og provoserende oppfatninger må søke til helt andre ungdomsmiljøer og standpunkt. Minst populære er homofil ungdom, Blitz og ungdom som okkuperer tomme hus. En slik sunn og prektig hovedprofil peker i retning av konformitetet. Det er likevel ikke gitt at konformitet innebærer fravær av konflikt og opprør. Dagens foreldregenerasjon er de såkalte 68-ere. Prektigheten kan også betraktes som et opprør mot det rotete livet med skilsmisser, alkoholbruk og diverse mislykte samlivseksperimenter mange innenfor foreldregenerasjonen har ført. Foreldrene til dagens foreldregenerasjon var bekymret for sine barns alkoholbruk og når de kom hjem om kvelden. Dagens foreldre er heller ikke uten bekymring. Det dukker opp nye, ukjente og truende fenomener som rave parties, tagging, satanisme, nynazisme, kriminelle motorsykkelgjenger osv. Likevel kan det være slik at bekymringen i dag går begge veger, og at mange unge bekymrer seg over foreldrenes livsstil. Tesen om "den omvendte bekymring" er lansert. Hegna (1996) viser i en undersøkelse i Stavanger for eksempel at 42 prosent av ungdommen ofte eller noen ganger klandrer foreldrene for vaner knyttet til alkohol eller livsstil. Omvendt er det 45 prosent av ungdommen som oppgir at foreldrene klandrer dem. I dette ligger at de unge opplever hjemmesituasjonen som mindre sikker, og mer turbulent enn tidligere.

En annen forklaring på at de unge søker mot det trygge og forutsigbare ligger i at dagens unge føler stor usikkerhet i forhold til framtida. De unge bekymrer seg over utsiktene til å få jobb. Bare 16 prosent av de unge er ikke redde for at de selv noen gang kan bli arbeidsledige. De har ikke tro på at de vil få det bedre økonomisk enn foreldrene og hele 73 prosent mener at det vil bli mer vold i framtida. Bak det hele lurer også en angst for hva som skjer med miljøet og naturen. Nesten halvparten av de som er unge i dag tror at de vil komme til å oppleve en omfattende miljøkatastrofe (Øia 1995). På grunnlag av de sympatiene og antipatiene som på denne måten kom til uttrykk er det foretatt analyser (såkalte "faktorananlyser") for å se hvordan ulike sympatier og antipatier grupperer seg sammen. Det framkommer da fem ulike hovedtyper som her tentativt er gitt navn (se Skogen 1996):

1."De straighte". Disse ungdommene identifiserer seg i særskilt grad med utbredte og populære verdier i ungdomsmiljøet. Det handler om å gjøre det godt på skolen, være aktiv i idrett, være for natur- og miljøvern, støtte Amnesty international, gå i fritidsklubb, osv. Jo mer den enkelte sitter inne med slike verdier, jo mindre er sjansene for at vedkommende bruker narkotiske stoffer. Tilsvarende minker også sjansene for at den enkelte røyker eller bruker alkohol.

2."Ungdomsradikalerne". Denne kulturformen har fotfeste spesielt i de større byene. De støtter spesielt husokkupanter, blitzere, homofile ungdommer og militærnektere, men også til en viss grad innvandrerungdom og naturvernungdom. Dette verdisettet disponerer i høy grad for bruk av narkotiske stoffer. Ungdommer med dette verdisettet har også et høyt forbruk av alkohol. Det er av interesse å merke seg at å "ta vare på naturen" samtidig inngår i "straightingenes" verdisett hvor det å ta avstand fra bruk av narkotiske stoffer er viktig.

3."Tradisjonalistene". Tradisjonalistene sympatiserer med hva vi gjerne ser som tradisjonelle norske verdier. Bygda er en sentral verdi og de ungdomsgruppene som de i særskilt grad sympatiserer med er speidere, ungdom som snakker dialekt og nynorsk, country ungdom, og kristen ungdom. Også i denne gruppen finner vi et sterkt positivt engasjement for miljøvern. Slike verdisett er minst utbredt i de større byene. Dette verdisettet beskytter i sterk grad mot både bruk av narkotiske stoffer og av alkohol.

4."Nasjonalistene". Denne typen ungdom er i første rekke karakterisert ved negativ holdning til innvandrere. 5."Machokulturen". Motor og våpeninteresse står her sentralt. Samtidig er denne gruppen sterkt negative til miljøvern. Machokulturen og nasjonalistene har flere ting felles. Begge disse verdisettene er i større grad et bygde- enn et byfenomen. Alkoholbruken er til dels meget høy. Men høyt alkoholbruk påvirker ikke bruk av narkotika som rusmiddel. De ungdommene som i sterk grad identifiserer seg med slike verdier har et gjennomsnittlig forbruk av narkotiske stoffer. I noen grad synes vi likevel her å få støtte for at alkohol oppfattes som det "legitime" rusmiddelet i enkelte submiljøer av ungdom, spesielt på landsbygda, mens det mer eller mindre klart tas avstand fra bruk av narkotika.

Et tilsvarende spørsmål hvor ungdommen ble bedt om å gi poeng til ulike ungdomsgrupper ble også brukt i Ungdomsundersøkelsen i Oslo 1996. Her var det lagt inn en del nye grupper som taggere, skinheads, byvankere, VIF-klanen osv. I Oslo er skinheads aller minst populære, mens idrettsungdom er mest populære. Hvordan skiller cannabis og narkotikabrukerne seg ut i fra resten av ungdomsmiljøet i vurderingen av disse gruppene? Vi finner at bruk av slike stoffer løper sammen med en viss protestholdning. I brukergruppen skårer bråkete skoleungdom, taggere, husokkupanter og blitzere noe høyere, mens idrettsungdom, skolestrebere og klubbungdom skårer lavere. Likevel er det i første rekke likheten og ikke forskjellene som er mest iøynefallende. Også blant cannabisbrukerne skårer idrettsungdommen høyt og bråkete skoleungdom lavt. I dette ligger at brukergruppen først og fremst kan betegnes som "vanlig" ungdom i den forstand at de ikke har et verdimønster som radikalt skiller seg fra resten av ungdomsgruppen.

osv. se selv på http://odin.dep.no/html/nofovalt/offpub/repub/96-97/stmld/16/vedl2005.html

[squat!net]

tilbake til hovedsiden