Ordensmakten ankom, uten forvarsel, klokken 08 om morningen. Politiet brakk seg hensynsløst inn i bygningen og oppfordret okkupantene håndfast til å forlate stedet hvor de bodde. Utkastelsen ble foretatt i en slik hui og hast et de fleste eiendeler ble stående. Et vitne, Arthur Sandborn - leder av CSN, kan fortelle at minst en av husets kvinnelige beboere ble båret ut splitter pine naken. Det er hevet over enhver tvil at politiet gikk langt hardere frem enn hva som kunne regnes som formålstjenelig. Minst to av okkupantene måtte bringes til sykehus etter behandlingen de hadde mottatt, deriblandt en ung man som var blitt skutt hele to ganger med (elektrisk) sjokk-pistol.

Okkupanter og suportere som raskt kom tilo stedet ble kontant battong-jagd av det skjold og hjelmkledde opprørspolitiet. Minst seks personer er bekreftet arrestert, men usikre kilder hevder at flere skal ha blitt inbrakt i forbindelse med utkastelsen. Siktelsene lyder på “forhindring av politiets arbeide” og “nekte å etterkomme politiets ordre”, og det bør understrekes at politets ordre faktisk lød på å flytte ut på gata midt på høsten.

Huset er nå solid barikadert av myndighetene og 20 vektere har enn så lenge holdt huset under kontroll, til en pris av 22$ hver i timen. Politiets påskudd for aksjonen skal ha vært at okkupantene igjen hadde tatt i bruk en etasje som var blitt stengt av branvesenet. Dette er selvsagt ikke annet en ett verktøy for å forstyrre en “plagsom” konstelasjon av frie individer.

Bygningen på Rachel Street ble, av de lokale myndigheter, gitt til okkupantene som en kompensasjon og gullerot da de forlot okkupasjonen på Overdale Street tideligere i år. Det ble da regnet som en seier for okkupasjonsbevegelsen, men det ser nå ut til at en av okkupantene, som symbolsk ble værende på Overdale Street, var grusomt så klarsynt da denne beskrev avtalen som”giftig sukkertøy”. Borgermester Pierre Bourque hadde i utgangspunktet lovet okkupantene gull og grønne skoger. Skriftlig ble de forespeilet utstrakt selvstyre uten politisk inblanding, strøm, varme og vann skulle dekkes av myndighetene som jo også eier bygningen. Det var forventet at borgermesteren skulle beholde masken på intill valget i november var unnagjort, for å spille politisk mynt på sin “godhjertede” handling. Men makt-faschisten Bourque klarte ikke å stagge sin pil råtne atityd. Den siste måneden hadde forholdet mellom okkupanter og borgermester surnet, og dialog ble til monolog - fra myndighetene og ned.

I dag er forholdet iskaldt mellom myndigheteog okkupanter, men det er ikke myndighetene som fryser om vinteren.

[squat!net]

tilbake til hovedsiden