| Oppheving av bordell forbudet i Nederland |
Intervju med Den røde tråd; en interesseorganisasjon for og av horer. Samtale med Petra Urban.
I Nederland gjelder siden 1911 et bordell forbud. Loven ble innført etter press fra kvinnebevegelser som ville beskytte og jobbe mot kvinnehandel. De gikk ut i fra at faget da ville dø ut av seg selv, men det hjalp ikke. Politikerne har nå jobbet i 11 år med å oppheve forbudet, men det har til nå gått feil. I praksis er bordellvirksomhet en tillatt bedriftsgrein. Den 26 oktober 99 bestemte regjeringen (eerste kamer) at bordellvirksomhet skal bli legalisert fra sommeren 2000. Kvinner forblir et erotisk konsumerings objekt. Betalt seks blir lovmessig tillatt, i det miste så lenge det skjer frivillig mellom voksne mennesker.
Prostitusjon har altid vert lovlig i Nederland, men som tredjepart å tjene penger på seksuell aktivitet mellom andre har til nå vert ulovlig. Det å betale skatt er ikke knytt til denne saken. Det er ingen forskjell for skattemyndighetene om du tener penger lovlig eller ikke. Derfor betaler allerede eksisterende bordelleiere skatt. Prostituerte betaler skatt siden innføring av moms på 50 tallet. Sommeren/høsten 2000 skal fylkene innføre opphevingen av bordell forbudet.
kilde: ’fabel van de illegaal’, nr. 37, dec.99/jan. 00
| intervju |
Som følge av oppheving av bordell forbudet, hadde Lilith-redaksjonen en samtale med Petra Urban fra Den røde tråd. Den røde tråd er en interesseorganisasjon for og av horer, og eksisterer siden 1984. Det er ofte vanskelig for horer å kunne organisere seg og å stå fram som hore på grunn av det negative bildet dette arbeidet har, og det dobbeltlivet som de fleste horer lever. Den røde tråd vil forandre dette negative bildet. Horer må kunne gjøre jobben sin uten å bli foraktet. Prostitusjon er et yrke og de ønsker å bli akseptert for det valg de har tatt. I tillegg til å bryte det stigmatiserende bildet, er Den røde tråd opptatt med å gi informasjon og å forbedre posisjonen til horene. Konkrete aktiviteter er:  informasjonslinje  diskusjonssammenkomster  åpen middag  kampsportstrening, rettet mot jobbsituasjon  gir ut bladet Black Light  reiser med frivillige landet rundt for å opplyse/informere og å besøke institusjoner
-Lilith: hva ser du som positive følger av opphevingen av bordell forbudet? -Petra: Prostitusjon har altid vert lovlig og det har altid vert snakk om en gedoogbeleid (tillate/aksept…) Bordell hadde ofte en løyve som hotell/restaurant/kafé bedrift eller filmhus. Etter juli 2000 kan altså bordellene stiftes fritt. Det er et yrke med arbeidsforhold liknende fra middelalderen og med dårlige posisjoner for de prostituerte. I tillegg er prostitusjon omgitt med mye kriminalitet. Lovlige bedrifter ses enklere å kunne kontrollere. Det ville vert fint om det blir enklere å kunne gripe inn og det ser ut til at dette er tilfeller ved oppheving av bordell forbudet. Vi håper at terskelen for å melde ved overgrep og lignende blir lavere.
-Lilith: hva er konsekvensen for de som trekker på gatene (horer)? -Petra: en ”horesone” har for min del ikke så mye med prostitusjon å gjøre. Det er en form for tvungen prostitusjon. Selvfølgelig er det å trekke på gata vanlig prostitusjon, men ser en på saken i Groningen (med horesone) er det tydelig pga. alle drapene og der er for så vidt jeg vet de fleste avhengige. Da er det snakk om tvungen prostitusjon med meget lav fortjeneste (en femtilapp..) Ingen vil være den neste som ligger død i veikanten. Under slike forhold trekker ingen på gata for moroskyld. Like vel skjer det at noen velger nettopp å trekke på gata. Fullstendig fri og alle fortjenester selv. Ingen vinduleie (”utstillingshorer”, horer som sitter bak et stort vindu) eller deling. Det å lage en horesone er å flytte problemet et annet sted. Jeg synest det er fullstendig hull i hodet; driv heller en normal narkotika politikk. Det skjer der så mye elendighet, så mye vold, så mangen biler en må se seg for. Jeg synest det er en skandale at a) kommunen fører en så skrøpelig narkotika politikk, og b) prøver å tvinge alle horene ut av bybildet. Tvinge de til et sted hvor de er så sårbare.
-Lilith: Du nevnte som positiv følge at det kan bli enklere å kontrollere. Ser du flere positive sider? -Petra: En annen positiv følge av opphevingen kan være posisjonsforbedringen for horene. Det blir nå arbeidet hardt for å prøve å finne best mulig konstruksjon for horer å kunne samarbeide med bordellene på. Alle konstruksjoner har sine fordeler og ulemper. I et såkalla fasilitet system har horen mer kontroll over sin egen kropp, er mer selvstendig og har flere rettigheter i arbeidsforholdet. Negativt her er at det ikke blir betalt sykepenger, hun kan ikke bygge opp pensjonspoeng eller tegne arbeidsuføreforsikring. Forsikringsselskap vegrer seg mot å forsikre horer. Å spare for dine eldre dager er også vanskelig, så mye tener en hore ikke. De siste 30 årene har ikke prisene steget; fremdeles er det 200 kr basistariff bak et vindu.
Målet for styresmaktene med å regulere prostitusjonen er ikke å beskytte kvinnene som jobber i denne sektoren. Det er en måte å enklere kunne spore opp prostituerte uten oppholdstillatelse. Myndighetene vil ha kontroll over alt. Man kan ikke gjøre noe slik uten videre, unntatt å gå til horer. Ca 14 % av nederlandske menn besøker regelmessig en hore. Det vil si at for 1 av 7 er det å ha betalt seks ikke tabu. Å snakke om det er tabu.
Man håper og tror altså at opphevingen av bordellforbudet vil forbedre forholdene for de nederlandske horene. Men hva med de kvinnene som oppholder seg illegalt i Nederland og som driver i benne bransjen? I følge Den røde tråd og støttegrupper for illegale blir forholdene drastisk verre. Illegale prostituerte må jobbe under forhold som nederlandske kvinner ikke trenge godta. Fort Europa slår til over alt. Av angst for fengsling og deportasjon tørr ikke illegale prostituerte å melde fra om kvinnehandel og vold. Offer og vitner av kvinnehandel kan selv angi hendelsen. De får da i 3 mnd eller lenger (avhengig av behandlingsprosessen) trygd og midlertidig legal status. Etter saks behandlingen blir 99% tilfellene sendt ut av landet.
(….)