Okkupanter Hausmannsgate har fått lov å bli værende i byggningen til over vinteren


23. November i år ble restene av det okkuperte huset Saxegårdsgate 11 fulgt til graven.

Sørgeprosesjonen startet fra Grønlandshagen og sneglet seg mot stedet hvor byggningen hadde stått, ledet av blåsere som spilte sørgemarsj fra New Orleans (jeg husker desverre ikke navnet på låta). Grunnet dårlig planlegging og sedvanlig sendrektighet telte prosesjonen ikke mer enn ca. 20 mennesker med fakler og en båre med stein fra ruinene av Saxa.

Prosesjonen var lovlig og kunne nyte politibeskyttelse der de marsjerte midt i Oslogate. Det lille antallet oppmøtte ble således oppveid av den uendelig lange bilkøen som oppstod bak politieskorten. Da de sørgende annkom bisettelses stedet ble båren lagt på det siste hjørnet som gjennstår av grunnmuren før sermonimester Gunnar Franck avholdt minnetalen over den avdøde:

  Minnetale ved Saxegårdsgate 11s båre

Vi er samlet her for å minnes Saxegårdsgate 11, som så brutalt ble revet bort fra oss i høst. Huset var i sin beste alder, og dets helsetilstand var upåklagelig, så det kan synes oss uforklarlig at nettopp Saxegårdsgate 11 måtte dø. Særlig kan det føles bittert når man vet at slike hus, med så mange forskjelligartede og spennende rom slett ikke bygges lenger.

Som kjent er det ofte de beste som dør en alt for tidlig død. Sorgen og savnet etter dem hører dette jordelivet til. Alikevel er det noe spessielt tungt ved Saxegårdsgate 11s bortgang for mange, fordi det knyttet seg så mange drømmer til huset, fordi det hadde så mye å gi til så mange. I sørgetiden etter dødsfallet er det viktig å huske at drømmene kan leve vidre selv om huset nå er borte.

Vi har også kommet hit for å minnes en annen avdød. Med rivingen av Saxegårdsgate 11 trakk det norske lokaldemokratiet sitt siste, nølende sukk, etter et langt sykeleie. For mange var dette svært overraskende, vi viste vel ikke hvor dårlig det sto til med avdøde før vi fikk lese to av hr. politimann Grobe`s utsagn til pressen under aksjonen mot okkupantene, jeg siterer; "DETTE ER IKKE VOLD, BARE MAKT!", og videre; "FØLELSENE LEGGER VI IGJEN HJEMME!", sitat slutt.

For oss som hverken kan eller vil legge følelsene igjen hjemme gikk det først da opp at lokaldemokratiet var dødt, ja, at det kanskje aldri hadde vært helt levende, annet enn i symbolsk forstand, i våre fest- og valgtaler. De som fremdeles tvilte fikk se siste spiker i avdødes kiste dagen etter politiaksjonen, da en jernring rundt rådhuset forhindret det siste forsøk på å puste liv i liket. Politikere og byråkrater gjemte seg bak politiet, de gjemte seg for det folket de hevder å tjene.

Sannelig sier jeg eder, at den virkelige makten i et samfunn ligger hos den som kontrolerer tvangsmidlene.

Etter dette ble det avhold to minutters stillhet mens båren, drapert i de gjennværende bannere fra okkupasjonen og det berømte sjørøverflagget, ble satt i flamer. Et likbål til minne om de drømmer som er knust av øvrighetas higen etter profitt og prestisjen. Etter minnesstunden gikk vi alle på bistroen, hvor vi avholdt gravøl og drakk oss snydens.

------------------ Dette er ikke reklame. Les mer om saken på: http://wit.no/doogie/ga/blekka/siste/sax.html

Intervjuet med okkupantene fra Hausmannsgate 40 er ennå ikke lagt ut på nettet, men dersom du sjekker adressen i ukene fremover så vil den med tiden bli lagt ut: http://wit.no/doogie/ga/blekka/siste/haus.html

Les også historien om Bombebill og demonstrantene: http://wit.no/doogie/ga/blekka/siste/bombebill.html

Avisa i sin helhet er snart tilgjengelig i papirversjon på Usmalia og Bokhandlen Info - dersom redaksjonen får fingeren ut og sendt den avgårde. ------------------

  Hausmannsgate

Beboerene i det andre okkuperte huset i Oslo i høst, Hausmannsgate 40, har fått lov å bli værende i byggningen til over vinteren. Og det kan se ut som om de kan komme til å bli tilbydt leiekontrakter. På den annen side skal man aldri stole på politikere og dersom Statsbygg er halvparten så flinke til å lobbyere som Boligaksjonen 2000, så kan vinden fort snu seg. Enn så lenge er det rolig i Hausmannsgate 40, eller Vestbredden som det også kalles, og tilstanden har nærmest normalisert seg til å ligne på en helt vanlig bygård. Men Boligaksjonen har lovet å markere seg utover vinteren etterhvert som folka får tilbake kreftene. Den tenkte utviddelsen av okkupasjonen med folk fra Saxa ble desverre rennt i senk av personlige konflikter og autoritær oppførsel.

Hausmannsokkupasjonen (Vestbredden) http://www.angelfire.com/ok2/boligaksjonen/

Det romler ennå i den norske BZer bevegelse og vi kan forhåpentlighvis vente oss ytterligere okkupasjoner når det blir varmere i været.

Sven ----------------------------------------------

Gateavisa

Hjelmsgate 3

N-0355 Oslo

Norway

Tlf: (+47) 22 69 12 84 Epost: gateavisa@online.no

Url: http://wit.no/doogie/ga/

----------------------------------------------

gateavisa


tilbake til hovedsiden